Venneslabrua går nasjonalt
De gode resultatene fra Venneslabrua vekker oppsikt – og nå vil flere teste ut modellen som hindrer elever i å droppe ut av videregående skole.
- 85 % av ungdommen som har vært fulgt opp gjennom Venneslabrua har en relasjon til enten skole eller arbeidsliv når oppfølgingen avsluttes. Det er veldig gode tall som viser at prosjektet er en suksess – og vårt håp er at dette går fra et prosjekt til å bli en del av fast drift, sier Gyrid Nedberg Grønlid som er rektor ved Vennesla videregående skole.
Tilbake i 2017 ble prosjektet Venneslabrua til i et samarbeid mellom Vennesla videregående skole. NAV Midt-Agder og Agder fylkeskommune. Utfordringer knyttet til elever som droppet ut av ungdomsskole og videregående skole, gjorde at de ble enige om å teste forebyggende arbeid. Venneslabrua gir unge som står i fare for å falle ut av skole langvarig og tett oppfølging fra egne ungdomsveiledere.
- Venneslabrua er et godt prosjekt som treffer brukeren, med fantastiske ansatte som viser veldig mye varme og engasjement i jobben sin. Dette er ingen 9 til 16-jobb, her strekker de ansatte seg langt for å oppnå gode resultater for den enkelte eleven som står i fare for å droppe ut av skolegang, sier Venneslas ordfører Nils Olav Larsen.
Nasjonal oppmerksomhet
Sammen med de andre ordførerne i Region Kristiansand har han løftet fram prosjektet Venneslabrua i møter med storting og regjering, noe som han mener har bidratt til at prosjektet har fått gjennomslagskraft også nasjonalt.
I løpet av våren har flere ministre besøkt Vennesla og fått presentert prosjektet. I mars var det barne- og familieminister Kjersti Toppe som fikk høre om de gode resultatene (bildet), og i mai fikk de besøk av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen.
- At nasjonale politikere og andre har fått øynene opp for prosjektet er et synlig bevis på at det er suksess. Fylkeskommunen vil også bruke modellen i andre videregående skoler her på Agder, forteller en engasjert ordfører.
Langvarig oppfølging
Det er mange gode universelle tiltak i skolen som bidrar til at elever flest fullfører skolen, men det vil alltid være noen som står i fare for å falle utenfor. Da kommer ungdomsveiledere inn som kan være tettere på den enkelte eleven enn en lærer, som skal følge opp hele klassen, har tid til. Veilederne følger opp elever helt fra 10. trinn for å trygge overgang fra ungdomsskole til videregående skole, til og med 24 år ved behov.
- Det handler om å styrke enkeltmennesker i å ta gode valg for seg selv og sin egen framtid. Gjennom strukturert arbeid og metodikk følges elevene opp etter behov, noen har behov for oppfølging i en kort periode, mens andre følger vi gjennom flere år i overgangsfasene også etter fylte 18 år. Det har vært en styrke i prosjektet at vi har hatt ett system som sikrer kontinuitet gjennom alle overgangene ungdommen står i fra ungdomsskole til voksenliv og arbeid, forteller Nedberg Grønlid, som også løfter fram det tette samarbeidet med NAV.
Penger til Venneslabrua bevilges fra år til år over statsbudsjettet. Rektoren ved Vennesla videregående skole ønsker derimot at modellen skal gå over fra prosjekt til fast drift med en fast post i statsbudsjettet for å sikre forutsigbarhet.
- Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å unngå at ungdom faller utenfor skole og arbeidsliv. Kostnaden det har å gi unge langvarig tett oppfølging over tid er fort spart inn når eleven fullfører skole og kvalifiserer seg for arbeidslivet, framfor å gå inn i langvarig stønad fra NAV. Men ikke minst er det en enorm personlig gevinst for den enkelte å bidra og bli delaktig i samfunnet, forteller Nedberg Grønlid.
Hun oppfordrer politikerne til å styrke bevilgninger til skolene slik at denne type tiltak kan spres til flere kommuner på Agder.
- Vi tenker vi har funnet et tiltak som virker – og anbefaler andre å bruke modellen. Men det krever finansiering utover det skolene har i utgangspunktet, dette arbeidet ligger utenfor lærerens rolle. Mange hjelpetiltak i det offentlige stenger kl. 16, men her er ungdomsveilederne også tilgjengelige utenfor normal arbeidstid, og det har vært en av suksessfaktorene i prosjektet, avslutter rektoren.